No ligg eg her som ei gammal madrone
Klarer ikkje tjene ei einaste krone
Skuldra den kjennes som bruddet har gått opp
Ikkje så enkelt og eg gir nesten opp
Ikkje veit eg kvifor det gradvis vert verre
Einaste eg kan sei at sånn er det desverre
Hadde håpa det gjekk fram og ikkje tilbake
Hadde håpa på søvn og ikkje måtte vake
Får tru det går over men kjennes ikkje slik ut
På røntgen om ei veke den tid den sut..
Jeg klager og syt og banner og svær
Det hjelpe ikkje ein døyt og eg vert til besvær
Men eg får no gørra ut og tenkjer kun på
Ramla ikkje på trynet når de skal ut å gå😙
6 kommentarer
Æsj, for noe dritt 🙁
frodith: nemlig
Uff good bedring <3
ladyaugust: takk
Huffda! God bedring!
Men DIKTET ditt om det var bare herlig! <3
eiheks: galgenhumor må ein ha